Karakterlyder

Vi har fått veldig mange spørsmål rundt dette vi gjør med lyden på Aurora, og de som har lest bloggen vår har fått en viss innsikt i hva vi faktisk gjør. I natt startet vi opptakene på enda en type lyd, karakterlyder. For når vi skal lage hele lydsporet til filmen på nytt, tar vi opp alle de forskjellige lydene separat. Dette for å kunne kontrollere hvilke lyder vi vil fremheve, og hvilke vi vil tone ned eller kvitte oss med. Jeg skal i dette innlegget forklare hva vi mener med karakterlyder, og vise hvorfor dette er fantastisk moro å holde på med!

Mennesker som beveger seg lager en viss lyd når de gjør det, ahvengig av størrelse, klær, bevegelse etc etc. Denne lyden er sjelden fremtredende, men hvis den ikke er der virker det veldig rart. Derfor må vi ta den opp mens vi etterligner lydene på opptakene vi setter lyd på. Og her kommer det viktige momentet, etterligner lydene.

Så Daniel spiller Tom i filmen vår, men Bård lager lydene av Toms bevegelser. Daniel stoppet innom for å sjekke hvordan dette hørtes ut, og han var imponert over hvor bra det ble! Så på dette bildet står begge artistene som bidrar til karakteren Tom; bilde og stemme til høyre, og lyden av skritt og klær til venstre.

Ett annet eksempel er underlaget folk går på. Det må være konsekvent hvilket underlag vi tar opp lyd fra til de forskjellige locationene, men det trenger jo selvfølgelig ikke å være det faktiske samme underlaget. Så familien Simonsen (som har både pappa Geir på rollelisten og sønn Sverre på crew) donerte likesågodt disse to bitene av kjøkkenveggen sin til prosjektet. Dette ble til innslippet der kontrollørene tar billetter, og mange av filmens scener tar plass.

Bård og Sverre tar seg også av lydene til filmens kvinnelige karakterer, men da begge har hobbitføtter klarte ingen av dem å få på seg høyhælte sko. Så når de skulle lage lydene av høyhælte sko til kinosjefens date måtte Bård ned i knestående og lære seg å "gå på hendene"... Det ble også tidvis forvirring om hvem som var best egnet til enkelte lyder. Lisa som spiller daten stryker seg en del i håret, og da måtte guttene finne ut hvem som hadde minst voks i håret for at det ikke skulle høres klissete ut.

Her er ett eksempel på hvordan det kan se ut når vi holder på med karakterlyder:

(dette er Bård som lager lyd på Tom i ei scene.)

Så vi synes dette er fantastisk morsomt og kreativt utfordrende arbeid, og vi gleder oss til å forsette i månedene som kommer.

Raymond

Mer lipsync

I natt startet Cyril på sin del av lyden. Han var faktisk den første som prøvde ut dette, da vi brukte en av hans scener i sommer for å teste å legge på lyd i post-production. Men den scena er 'skutt om' siden da og lyden må tas opp på nytt. Og i mellomtiden har alle andre begynt på sin lyd! Men nå var han på plass, motivert som aldri før!

Og han fikk merke på kroppen akkurat hvor intenst dette arbeidet er. Mange tagninger hvor man tror man har gjort det kjempebra blir forkastet med beskjed om å ende det ene ordet midt i setninga med en litt lysere tone, eller å legge litt mer trykk på ett og annet ord. Og det er ikke så lett å si "Tom" med mer følelse bestandig...

Men selv om det av og til stokket seg opp med frustrasjon var han en trooper og beit tennene sammen for å prestere på et så høyt nivå som overhodet mulig. Vi vil VIRKELIG legge sjela i at absolutt hver lille detalj i filmen skal være så bra som vi kan få det.

Daniel stakk også innom og gjorde noen linjer når Cyril hadde stått superkonsentrert i flere timer i strekk. Vi har rett og slett ikke bedre å gjøre på fredagskvelder enn å jobbe på filmen vår... Men så er det ganske morsomt og.

Og når Daniel kom innom kunne Cyril erstatte armhevinger for å få fysisk anstrengelse inn i stemmen med å bære Daniel! Praktisk. :)

I morgen natt skal vi spille inn karakterlyder som kommer i eget innlegg, og så tar vi ei uke med behandling av alt materialet vi har før vi gjør mer. Vi skal holde dere oppdatert.

Raymond

En ny natt med lydarbeid...

...er en ny natt med rare løsninger.

Vi samlet oss da klokka bikket midnatt og rigget oss til i kinosalen for å ta opp dialog fra Daniel. Steffen var som vanlig på plass for å sikre den beste lyden, noe han begynner å bli ganske drevet på etterhvert. Vi gleder oss VELDIG til å kunne presentere ett eksempel på ett klipp med komplett lyd og hva vi faktisk har gjort på den fronten, men det ligger enda litt lengre frem i tid.

Igjen fikk vi flere morsomme eksempler på hvordan lydarbeidet er ganske så surrealistisk. I en scene der Daniel spiller mot en våre danske venner, Slavko Labovic, får han servert ganske klare beskjeder fra den storvokste dansk-serberen. Og når Radovan fra Pusher bruker strengstemmen så hører man. Problemet her er bare at først filmet vi Slavkos del av scena da han var her oppe i noen dager, men innen vi fikk tid til å filme Daniels del var Slavko reist videre for å spille ferdig Tomme Tønner. Så Daniels del ble spilt mot en svært så gebrokken dansk-engelsk linjelesing av undertegnede.

Hvem er egentlig hvem her, da? Lett å ta feil
...

...

...

...

(For ordens skyd: Slavko står til høyre med solbriller)

Greit nok, når vi klipper dette ihop så synes det ikke i det hele tatt. Men så skal Daniel lese lyden sin inn på nytt, og han har aldri spilt sin del av scena skikkelig mot Slavko... Så for å få den rette innstillinga på lyden valgte daniel å stå i stram giv-akt mens han fremførte linjene. Det så relativt teit ut, men så lenge det fungerer... :)

Og i motsatt ende av spekteret skulle han også lese linjene til en svært følsom Tom i en av filmens største kjærlighetsscener. Bildene ser flotte ut, Tom og Maria gir hverandre en klem og hvisker i ørene til hverandre. Naaaw. Det var selvfølgelig veldig praktisk å ikke tenke på lyden under innspilling, så lastebilen som rygger med ryggealarmen durende på motsatt side av gata forstyrret oss ikke nevneverdig. Ei heller trengte vi å finne en lur plass til mikrofoner som skulle ta opp følsomme hviskelyder. Og vi regnet med det var "piece of cake" som Bjørnar ville sagt det å recorde hviskelydene i ettertid.

Men lett var det ikke. For det første måtte Daniel ignorere nevnte ryggealarm, og for det andre viste det seg å være utfordrende å ta opp hviskelyder. Enten hvisket ikke daniel høyt nok, eller så hvisket han høyt men performancen ble ikke følsom nok, eller så stod han for nært mikrofonen til å få bra lyd. Så til slutt tok Daniel affære selv, tok med seg micen, og la seg i kosestilling i ett kinosete mens han fremførte de myke hviskelydene med dype magedrag.

Perfekt.

Så slik går nå nettene, kjedelig er det heldigvis ikke :)

Raymond

Elektrisk stemning

Ja for det var det i natt. I nattens mulm og mørke, når alle snille barn var dratt hjem for å legge seg, rigget vi opp i en kinosal godt under bakkenivå. Her skulle det fanges bra lyd i natt.

Nathalie var først ut, og selv om det var første gang hun gjorde dette gikk hun fryktløst til verks, og hun klarte seg strålende. To timer senere var et par av hennes scener krysset av to-do-lista, og det var Daniels tur å begynne.

Det skal sies at stemningen alltids får en oppsving de gangene ting går på skinner, men i natt var det spesiellt. Daniel kastet seg hodestups inn i scena det var knyttet størst spenning til om vi fikk lipsyncet bra. Ei scene der han og Cyril virkelig slipper hemningene, og desibel flakser omkring som fyrverkeri! Og Daniel ikke bare leverte, han leverte en fantastisk prestasjon. Alle var gira, buzza, og det var en liten kreativ boble vi levde i et par timer. Slikt er til å bli meget fornøyd av!

Raymond

Merkelig arbeid

Ingen av oss har vel noensinne forventet at å lage film på noen måte skulle minne om en vanlig ni-til-fem-kontorjobb, men nøyaktig hvor annerledes var vi spente på. Og her er ett eksempel på rare ting som skjer.

Vi skulle ta opp lyden til en scene der Daniel, som spiller Tom i filmen, gir en kort beskjed på sambandet til sin kollega Bjørnar. Mens han snakker går han relativt fort igjennom et rom og det har skjedd ganske mye rett i forkant.

Daniel prøvde et par tagninger, men det manglet energi og trykk. Så Daniel sprintet rundt kinosalen vi jobber med lyden i tre ganger, og gikk rett til mikrofonen. Det ble herlig levende, dog litt surrealistisk.

Det er forøvrig veldig morsomt å jobbe med filmens lydspor seperat fra filmingen. Det gir skuespillerene muligheten til å perfeksjonere prestasjonene sine, kvitte seg med ulyder, og av og til hoppe over eller legge til ett ord.

Et slikt eksempel skjedde i dag da Daniel skulle beskrive skuespillerprestasjonene i klassikeren "Sleepless in Seattle". For kamera var allerede klippet til personen han snakket med, så hvilket ord han brukte i den beste tagnignen var irrelevant. Vi kunne velge på nytt for å finne det beste ordet.

Det beste forslaget var "upåklagelig", og det fungerte meget bra syntes vi. Forslaget kom fra Steffen, og han var tydelig fornøyd med å gjøre en god jobb.

Vi skal prøve å oppdatere i morgen også, når Nathalie skal i ilden! :)

Raymond

Daniel som sjef

Under redigering kommer man over små klipp som veldig godt illustrerer ting, og her er ett av de. Klippet er av Daniel under innspilling av en dialogscene, og viser når han tar kontroll over situasjonen og inntar sjefsansvar på sett. Eller hvordan han alltid er parat til å underholde alle oss andre slik at humøret holdes oppe. En av to i allefall!



Forhåpentligvis smitter det gode humøret under innspilling like mye av på publikum som oss som sitter å jobber med etterarbeidet på filmen!

Raymond

Bård og Sverre in action

I natt har vi fokusert på å ta opp forskjellige lyder inne på kinoen fordi enkelte lyder høres bedre ut når de blir tatt opp på orginal-locations.

Vi har fått unnagjort en hel del arbeid som vi følte var på tide å få gjort. Blant annet atmosfærelyder rundt om kring på kinoen og noen effektlyder som blir å brukes som virkemiddel for framheving av poengtering innen lyd.

Når vi tok opp atmosfærelyd satte vi mikrofonen på en lur plass hvor vi mente at bakgrunnslyden hørtes best ut. Så sprang vi og spiste kaker mens vi ventet på å få ferdig opptaket. Dette gjentok vi en god del ganger for å få atmosfærelydene på plass. For å ta opp effektlyd måtte vi bruke mer kreative løsninger på å få fram lyden, men mye arbeid gjenstår og nye locations og utfordringer venter!

Nattens høydepunkt var når vi fikk anledning til å sluke i oss en Red Bull hver og arbeidet gikk straks lettere for seg. Og i skrivende stund venter vi på at batteriene skal bli ferdig ladet opp igjen så vi kan fortsette opptakene våre.

Over and out!
- Bård og Sverre

Lydjobbing

Nå er vi i full gang med vår oppgave med å ta opp lyder som skal legges på filmen. Den går ut på å ta opp effektlyder og atmosfærelyder til filmen. Dette er en veldig utfordrede og tidskrevende jobb, men også en kreativ og morsom prosess.

I det siste har mesteparten av tiden vår gått til å planlegge locations for opptak og hvordan vi skal gjøre det, men nå har vi endelig fått ut fingeren og det ligger nå klart noen scener med ferdiglagt lyd. Jobben vi gjør er likevel ikke i nærheten av så tidskrevende som den jobben Steffen gjør med å lipsynce skuespillerene til langt på natt. Men vi har hatt en morsom tid så langt og bedre blir det når Bård finner fram kjæresten for å spille inn kysselydene til diverse romantiske scener!

- Bård og Sverre

Tapelogging - tidskrevende men morsomt

For aller første gang er det Emmy som har kontrollen på tastaturet!

Jeg er prod.ass, men jeg har ikke vært så mye å se på filmsettet. Min hovedoppgave har nemlig vært å logge taper. Det vil si å rydde i tapene, og lage et slags oversiktlig system i kaoset.

Tapelogging er en tidskrevende jobb. Man ser gjennom en og en av de mer enn 50 tapene ved hjelp av kameraet. Hver gang clapperen kommer til syne må man skrive ned scenenummeret, tagningnummeret, og hvor langt ut i tapen scenen er. Dette høres kanskje ikke ut som den morsomste jobben under produksjon av en film, men med tanke på at jeg får en sniktitt på filmen er det jo ikke så ille! Dessuten er det utrolig morsomt å se skuespillerne tabbe seg ut gang på gang. Likevel må det sies at før eller siden begynner replikkene å sitte godt.

En oppsummering av helgas aktiviteter

Heisann alle sammen.

Nå i helga var det halloween og alle små djevler rundt om kring krøp frem. Selvfølgelig ble det jobbet masse på Aurora, i flere forskjellige sammenhenger. Så her følger en kort oppsummering, og vårt bidrag til denne skumle høytidsdagen. Vi har prøvd å få Daniel til å se... SKUMMEL ut!!!



Videoen over er filmet i helga. Vi filmet en sekvens som glir inn i filmens åpning, der Daniel går til jobb. Vi hadde veldig lyst på steadycam for denne sekvensen, men siden vi ikke har ett så får man improvisere. Vi valgte steadycam av typen Renault Kangoo... :) En kassebil i frigir som trilles ved muskelkraft er kanskje ikke like praktisk som en vanlig kamerarigg, men man får flotte bilder! Det skal sies at på nevnte klipp så er motoren i gang, så det rister mer enn de vi filmet for Aurora.

Ellers har timesvis med arbied vært nedlagt foran datamaskina med klipping av film. Det går fremover, og sekvensene monteres ilag etterhvert som de er ferdig klippet.

Lyddesign går og fremover, og klipp for klipp vurderes nøye for hvilke lyder som skal brukes. Dette spennende arbeidet kommer det atskillig mer om i egne blogginnlegg fra Steffen som har ansvaret for prosessen, Sverre som hjelper til med å ta opp lydene, og ett nytt tilskudd til Crewet som også skal ta opp lyder. Men en bedre introduksjon kommer om litt.

I tillegg saumfares tapene fra opptak etter shots. Vi la inn de tagnignene vi mente var de beste når vi gikk igjennom materialet i første runde, men under klipp så oppstår det situasjoner der man trenger ting man ikke har lagt inn. Så før vi setter opp pickups for å få en close up av Maria som snur seg fra venstre til høyre mens hun smiler, så lønner det seg å sjekke om dette allerede er filmet. Emmy jobber med å gå igjennom tapene etter materiale, en enorm jobb da vi har ganske mange timer råmateriale! Statusrapport fra den kanten kommer også etterhvert.

Gledelig er det også at Marta har kommet seg såpass i hus i Cambridge, at hun har tid til å jobbe på filmen vår innimellom. Hun hjelper til med å drifte bloggen, facebook gruppen og gir kritisk feedback på sekvensene etterhvert som de blir klare.

Raymond

Spennende saker skjer

Hei alle sammen.

Nå starter en ny prosess for filmprosjektet vårt, en prosess mange har knyttet stor spenning til. Vi har fått redigert klar såpass mange scener at det er på tide å begynne å lage lyden til filmen vår!

Så for de som ikke har fått det med seg, all lyden som er tatt opp under innspilling er kun referanselyd og ikke et knyst eller knirk vil være med på den ferdige kopien av Aurora. All dialog, og alle andre lyder tas opp seperat og monteres ilag med filmsekvensene. Sjefen for denne prosessen er vår lille magiker av en lyddesigner; Steffen Stensrud. (bildet)

Dette er en meget uvanlig prosess for filmer på vårt budsjettnivå, men vi sikter som alltid høyt og ønsker å levere best mulig resultat. Også på lyden. Så da gjør vi det slik.

Oppdateringer vil komme etterhvert om denne prosessen, med både bilder og videoeksempler, men for øyeblikket får det holde å kunngjøre denne spennende "nyheten"... :)

Det er enda en stund til hovedrollene våre går i studio for å gjøre sin lyd, men de fleste birollene har allerede tatt opp sin dialog og de få som gjenstår vil gjøre det fortløpende fremover. Men lydbildet på en film består jo av så mye mer enn bare dialog, og vi gleder oss enormt til å få bruke alle våre kreative sider for å lage kulest mulig lyd! So stay tuned...

Raymond

Og slik går nå natten...

Dette er utsikten store deler om natten mens filmen sakte men sikkert formes. Det er veldig gøy når man får til en sekvens man er fornøyd med, men før man kommer så langt skal den vris og vendes til man er sikker på at den ikke kan bli bedre.

Her jobbes det med en dialogscene mellom Natalie og Christina, eller Linda og Maria om du vil. Når skal man holde bildet på personen som snakker, og når trenger man å gå til en reaksjon fra den som blir snakket til? Kan rekkefølgen på linjene byttes om for å få det bedre? Hvilken av de 40 forskjellige tagningene av "å ja" er egentlig best?

Heldigvis kan man med hånda på hjertet si at også denne delen av å lage en film er fantastisk morsom, dog krevende til tider. Det er bare å holde fokus å fortsette så blir det før eller siden ferdig film av det :)

Raymond

Redigering

Veien mot ferdig film fortsetter som planlagt. I dag har vi gått over noen scener med Emil Jørgensen i rollen som Karl, en livlig kinomaskinist. Bildet vedlagt er en screenshot fra en av hans scener.

Redigering er en krevende prosess, da man må holde konsentrasjonen oppe gjennom et utall gjennomganger av samme scene om og om igjen mens man monterer en sekvens. Og noen ganger kan dette bli veldig vanskelig når man allerede kan scenen til fingerspissene.

Det morsomme er at å redigere kan sammenlignes med et puslespill med flere forskjellige løsninger. Og ett puslet motiv er alltids bedre eller værre enn det forrige. Så selv om man har funnet en måte dette fungerer på, kan det hende at man kan finner en bedre hvis man prøver å sette sammen materialet på nye måter.

Vi skal vri alle kluter av inspirasjon for å gjøre Aurora til alt filmen kan være. Så håper vi at publikum setter pris på dette til neste år. Frem til da så får vi stole på at når vi, etter å ha stirret på Emil gjøre samme scene 200 ganger på en dag, ENDA synes han er morsom så er det en viss mulighet for at publikum sier seg enig :)

Raymond

Innspilling og redigering

Aurora fortsetter sin mars frem mot ferdig film. Målet er fremdeles å ha en fiks og ferdig kopi av filmen klar innen nyttårsrakettene ønsker 2010 velkommen, og det jobbes det for. Nå i helga var det de to kvinnelige hovedrollene som gjorde en formidabel innsats.

Nathalie Olsen og Christina Morador fullførte de siste tingene vi manglet med deres karakterer natt til Lørdag. Tusen takk til fantastisk innsats fra begge to!

Men hovedjobben som gjøres for tiden er redigering. Time for time brukes foran datamaskina for å finkjemme alt materialet etter de beste tagnignene vi har. Det er veldig gøy, men også veldig krevende å holde et høyt konsentrasjonsnivå timesvis i strekk. Men all innsats legges i å kunne presentere en best mulig film til publikum til neste år.

Her er et bilde fra helga. Nøyaktig HVA Cyril er på tur å gjøre med Christina skal være usagt, men gøyalt var det!

Raymond

Nytt blogginnlegg mens vi enda gidder..

Raymond gjesper, Cujo sover fornøyd på gulvet;
vi har alle poser under øynene.


Klokken er 04:39 og Raymond har tatt over tapeloggingen for øyeblikket men jeg skriver ett lite blogginnlegg, jeg tipper vi har enda en uke igjen med tapelogging før den morsome delen av redigeringen starter.

-steffen

Stemningsrapport fra redigeringskroken

Klokka viser lalletid for de fleste normale mennesker der ute, men ikke for alle. Mens Van Morrison synger om dager som dette er det en kort pause i redigeringsarbeidet på filmen vår.

Prosessen vi går igjennom nå er å se over alt materialet vi har skutt, ettersom det ikke var nubbsjangs å nå dailies under innspilling. Så velges de beste tagningene ut og legges inn på datamaskina.

Steffen Stensrud er den heldige som har ansvaret for at filmen blir klippet riktig, noe han jobber med på bildet over. Flere bilder, videoklipp og stemningsrapporter kommer utover høsten!

Raymond

Poster!

Nå er poster'n til Aurora klar, og se så flott den ble! :D
(Klikk på bildet for større versjon.)

Bilder

Enda noen dager med innspilling unnagjort.

Scene med Maria (Christina), Tom (Daniel) og Linda (Nathalie).

Hei sveis!

Tanja viser fram snøballene sine.

Sverre.

Maria. Cyril i bakgrunnen.

Alternativ til clapper.

Annet alternativ til clapper.

Kioskscene med Cyril og Nathalie.

Marta jobber med bakomfilmen.

Steffen jobber også med bakomfilmen.

Bakomfilmen er sluppet!

Endelig er Aurora's bakomfilm sluppet, til stor glede for alle som har ventet på den. Vi er kjempefornøyde med resultatet!

Se og nyt!

Behind the scenes og filmmusikk!

Siste nytt er at vi i disse dager klipper og limer bakomfilm ("behind the scenes"). Som tilbehør bruker vi fengende musikk fra Desert Highways. Dette blir kjempebra!