Karakterlyder

Vi har fått veldig mange spørsmål rundt dette vi gjør med lyden på Aurora, og de som har lest bloggen vår har fått en viss innsikt i hva vi faktisk gjør. I natt startet vi opptakene på enda en type lyd, karakterlyder. For når vi skal lage hele lydsporet til filmen på nytt, tar vi opp alle de forskjellige lydene separat. Dette for å kunne kontrollere hvilke lyder vi vil fremheve, og hvilke vi vil tone ned eller kvitte oss med. Jeg skal i dette innlegget forklare hva vi mener med karakterlyder, og vise hvorfor dette er fantastisk moro å holde på med!

Mennesker som beveger seg lager en viss lyd når de gjør det, ahvengig av størrelse, klær, bevegelse etc etc. Denne lyden er sjelden fremtredende, men hvis den ikke er der virker det veldig rart. Derfor må vi ta den opp mens vi etterligner lydene på opptakene vi setter lyd på. Og her kommer det viktige momentet, etterligner lydene.

Så Daniel spiller Tom i filmen vår, men Bård lager lydene av Toms bevegelser. Daniel stoppet innom for å sjekke hvordan dette hørtes ut, og han var imponert over hvor bra det ble! Så på dette bildet står begge artistene som bidrar til karakteren Tom; bilde og stemme til høyre, og lyden av skritt og klær til venstre.

Ett annet eksempel er underlaget folk går på. Det må være konsekvent hvilket underlag vi tar opp lyd fra til de forskjellige locationene, men det trenger jo selvfølgelig ikke å være det faktiske samme underlaget. Så familien Simonsen (som har både pappa Geir på rollelisten og sønn Sverre på crew) donerte likesågodt disse to bitene av kjøkkenveggen sin til prosjektet. Dette ble til innslippet der kontrollørene tar billetter, og mange av filmens scener tar plass.

Bård og Sverre tar seg også av lydene til filmens kvinnelige karakterer, men da begge har hobbitføtter klarte ingen av dem å få på seg høyhælte sko. Så når de skulle lage lydene av høyhælte sko til kinosjefens date måtte Bård ned i knestående og lære seg å "gå på hendene"... Det ble også tidvis forvirring om hvem som var best egnet til enkelte lyder. Lisa som spiller daten stryker seg en del i håret, og da måtte guttene finne ut hvem som hadde minst voks i håret for at det ikke skulle høres klissete ut.

Her er ett eksempel på hvordan det kan se ut når vi holder på med karakterlyder:

(dette er Bård som lager lyd på Tom i ei scene.)

Så vi synes dette er fantastisk morsomt og kreativt utfordrende arbeid, og vi gleder oss til å forsette i månedene som kommer.

Raymond

Mer lipsync

I natt startet Cyril på sin del av lyden. Han var faktisk den første som prøvde ut dette, da vi brukte en av hans scener i sommer for å teste å legge på lyd i post-production. Men den scena er 'skutt om' siden da og lyden må tas opp på nytt. Og i mellomtiden har alle andre begynt på sin lyd! Men nå var han på plass, motivert som aldri før!

Og han fikk merke på kroppen akkurat hvor intenst dette arbeidet er. Mange tagninger hvor man tror man har gjort det kjempebra blir forkastet med beskjed om å ende det ene ordet midt i setninga med en litt lysere tone, eller å legge litt mer trykk på ett og annet ord. Og det er ikke så lett å si "Tom" med mer følelse bestandig...

Men selv om det av og til stokket seg opp med frustrasjon var han en trooper og beit tennene sammen for å prestere på et så høyt nivå som overhodet mulig. Vi vil VIRKELIG legge sjela i at absolutt hver lille detalj i filmen skal være så bra som vi kan få det.

Daniel stakk også innom og gjorde noen linjer når Cyril hadde stått superkonsentrert i flere timer i strekk. Vi har rett og slett ikke bedre å gjøre på fredagskvelder enn å jobbe på filmen vår... Men så er det ganske morsomt og.

Og når Daniel kom innom kunne Cyril erstatte armhevinger for å få fysisk anstrengelse inn i stemmen med å bære Daniel! Praktisk. :)

I morgen natt skal vi spille inn karakterlyder som kommer i eget innlegg, og så tar vi ei uke med behandling av alt materialet vi har før vi gjør mer. Vi skal holde dere oppdatert.

Raymond

En ny natt med lydarbeid...

...er en ny natt med rare løsninger.

Vi samlet oss da klokka bikket midnatt og rigget oss til i kinosalen for å ta opp dialog fra Daniel. Steffen var som vanlig på plass for å sikre den beste lyden, noe han begynner å bli ganske drevet på etterhvert. Vi gleder oss VELDIG til å kunne presentere ett eksempel på ett klipp med komplett lyd og hva vi faktisk har gjort på den fronten, men det ligger enda litt lengre frem i tid.

Igjen fikk vi flere morsomme eksempler på hvordan lydarbeidet er ganske så surrealistisk. I en scene der Daniel spiller mot en våre danske venner, Slavko Labovic, får han servert ganske klare beskjeder fra den storvokste dansk-serberen. Og når Radovan fra Pusher bruker strengstemmen så hører man. Problemet her er bare at først filmet vi Slavkos del av scena da han var her oppe i noen dager, men innen vi fikk tid til å filme Daniels del var Slavko reist videre for å spille ferdig Tomme Tønner. Så Daniels del ble spilt mot en svært så gebrokken dansk-engelsk linjelesing av undertegnede.

Hvem er egentlig hvem her, da? Lett å ta feil
...

...

...

...

(For ordens skyd: Slavko står til høyre med solbriller)

Greit nok, når vi klipper dette ihop så synes det ikke i det hele tatt. Men så skal Daniel lese lyden sin inn på nytt, og han har aldri spilt sin del av scena skikkelig mot Slavko... Så for å få den rette innstillinga på lyden valgte daniel å stå i stram giv-akt mens han fremførte linjene. Det så relativt teit ut, men så lenge det fungerer... :)

Og i motsatt ende av spekteret skulle han også lese linjene til en svært følsom Tom i en av filmens største kjærlighetsscener. Bildene ser flotte ut, Tom og Maria gir hverandre en klem og hvisker i ørene til hverandre. Naaaw. Det var selvfølgelig veldig praktisk å ikke tenke på lyden under innspilling, så lastebilen som rygger med ryggealarmen durende på motsatt side av gata forstyrret oss ikke nevneverdig. Ei heller trengte vi å finne en lur plass til mikrofoner som skulle ta opp følsomme hviskelyder. Og vi regnet med det var "piece of cake" som Bjørnar ville sagt det å recorde hviskelydene i ettertid.

Men lett var det ikke. For det første måtte Daniel ignorere nevnte ryggealarm, og for det andre viste det seg å være utfordrende å ta opp hviskelyder. Enten hvisket ikke daniel høyt nok, eller så hvisket han høyt men performancen ble ikke følsom nok, eller så stod han for nært mikrofonen til å få bra lyd. Så til slutt tok Daniel affære selv, tok med seg micen, og la seg i kosestilling i ett kinosete mens han fremførte de myke hviskelydene med dype magedrag.

Perfekt.

Så slik går nå nettene, kjedelig er det heldigvis ikke :)

Raymond

Lydarbeidet fortsetter

I helga var vi innom kinoen i de tidlige morgentimer for å ta opp litt lyder som var vanskelig å framstille på andre steder. Samtidig som vi tok opp lyder, jobbet de andre i crewet med innspilling (sjekk innlegget under), dermed måtte begge enhetene stoppe en gang i blandt for å la den andre enheten gjøre seg ferdig. Vi tok opp en del atmosfærelyder og effektlyder, blant annet lyden av en pallejekk som kjører. Vi gjorde også et forsøk på å ta opp lyd av trafikk, men dette ble mislykket (det hørtes ut som det regnet fordi det var vått på bakken).

Vi har fortsatt mye igjen, og til helgen skal vi ta opp litt karakterlyder i en av salene på kinoen. Det vil si at vi skal ta opp lyden av at vi beveger oss etter skuespillerne, og lager lyder av klær og fotskritt og slikt. Vi blir sikkert nødt til å plukke opp et par lyder samtidig, så vi får se om vi rekker alt!


Tommel opp for godt arbeid så langt!

- Bård og Sverre

Puslespill eller?

Nattens innspilling bestod i å filme nye shots til ei scene vi hadde filmet fra før.

Det vil si, det er nesten et halvt år sia vi begynte på scena og vi filmet den "ferdig" i starten av desember. Men når man klippet den sammen oppstod ett problem. Skuespillerene våre leverte helteverdig innsats i desember og avslutninga på scena ble fantastisk, men det betydde at ikke alt vi tidligere hadde filmet passet lengre. Så da må man inn å filme om igjen enkelte sekvenser slik at man får en sammenheng og flyt i scena. Bildene under er fra de tre forskjellige innspillingene til samme scene, datert i rekkefølge nedover: 17.8.09, 4.12.09 og 10.1.10.

Som vist på det siste bildet kreves det planlegging for å få dette til å fungere. Alle må være bevisste på detaljer som positur og retning på blikk ved start og slutt på shots, slik at de flyter med tidligere skutt materiale. Det er krevende, men veldig morsomt. Vi gleder oss til å få satt lyd på dette å se det ferdige produktet!

Men nå er det desverre lenge til neste innspilling. Det er nesten ingenting igjen å filme! Heldigvis har vi utallige timer med arbeid igjen på lyden, så vi får ikke fritidsproblemer med det første... Og så kan det jo hende at flere scener trenger pynt etterhvert som vi ser mer og mer av filmen klipt sammen. Uansett hva vi bedriver dagene med skal vi prøve å holde folk oppdatert på facebook og bloggen underveis!

Raymond

Elektrisk stemning

Ja for det var det i natt. I nattens mulm og mørke, når alle snille barn var dratt hjem for å legge seg, rigget vi opp i en kinosal godt under bakkenivå. Her skulle det fanges bra lyd i natt.

Nathalie var først ut, og selv om det var første gang hun gjorde dette gikk hun fryktløst til verks, og hun klarte seg strålende. To timer senere var et par av hennes scener krysset av to-do-lista, og det var Daniels tur å begynne.

Det skal sies at stemningen alltids får en oppsving de gangene ting går på skinner, men i natt var det spesiellt. Daniel kastet seg hodestups inn i scena det var knyttet størst spenning til om vi fikk lipsyncet bra. Ei scene der han og Cyril virkelig slipper hemningene, og desibel flakser omkring som fyrverkeri! Og Daniel ikke bare leverte, han leverte en fantastisk prestasjon. Alle var gira, buzza, og det var en liten kreativ boble vi levde i et par timer. Slikt er til å bli meget fornøyd av!

Raymond

Merkelig arbeid

Ingen av oss har vel noensinne forventet at å lage film på noen måte skulle minne om en vanlig ni-til-fem-kontorjobb, men nøyaktig hvor annerledes var vi spente på. Og her er ett eksempel på rare ting som skjer.

Vi skulle ta opp lyden til en scene der Daniel, som spiller Tom i filmen, gir en kort beskjed på sambandet til sin kollega Bjørnar. Mens han snakker går han relativt fort igjennom et rom og det har skjedd ganske mye rett i forkant.

Daniel prøvde et par tagninger, men det manglet energi og trykk. Så Daniel sprintet rundt kinosalen vi jobber med lyden i tre ganger, og gikk rett til mikrofonen. Det ble herlig levende, dog litt surrealistisk.

Det er forøvrig veldig morsomt å jobbe med filmens lydspor seperat fra filmingen. Det gir skuespillerene muligheten til å perfeksjonere prestasjonene sine, kvitte seg med ulyder, og av og til hoppe over eller legge til ett ord.

Et slikt eksempel skjedde i dag da Daniel skulle beskrive skuespillerprestasjonene i klassikeren "Sleepless in Seattle". For kamera var allerede klippet til personen han snakket med, så hvilket ord han brukte i den beste tagnignen var irrelevant. Vi kunne velge på nytt for å finne det beste ordet.

Det beste forslaget var "upåklagelig", og det fungerte meget bra syntes vi. Forslaget kom fra Steffen, og han var tydelig fornøyd med å gjøre en god jobb.

Vi skal prøve å oppdatere i morgen også, når Nathalie skal i ilden! :)

Raymond